En motvekt til fallende annonseinntekter

Det er et faktum at norske mediehus nedbemanner på grunn av sviktende omsetning. Skifte fra papir til digitalt svir, mediehusene så ikke tidsskiftet klart eller tidlig nok. Enkelte hevder mangel på innovasjon er forklaringen – det spiller egentlig liten rolle nå – problemet er umiddelbart og stort!

Mediehusene forsøker nå å kaste seg på et tog som har forlatt stasjonen og er i god fart. Google og Facebook får skylden! På tide å se fremover.

Det antydes nå fra mediehusene selv at allianser mediehusene imellom kan være et mulig tiltak for å gjenvinne markedsandeler og posisjon. Det underliggende er at digitalt mediekjøp skjer globalt, brukerne konsumerer globalt innhold som påvriker lokale forhold. Globale aktører dominerer på teknologisiden, noen av disse er i tillegg sterke kommersielt. Teknologi er avgjørende både for å effektivisere kjøp av reklame, plassering av reklame og optimalisere reklame til et ideelt publikum.

images-20Tilbudet av tilgjengelige reklamevisninger er enormt, milliarder i måneden, også for å vise reklame til nordmenn. Etterspørselen er økende, men også annonsørene jager et tog i fart – toget er for ordens skyld forbrukerne. De velger å bruke mesteparten av tiden av sin surfing på mobilen. Mobilbruken har eksplodert og vokser fremdeles kraftig – også mobilreklame!

Mediehusene danser etter teknologiaktørenes pipe. De har ikke noe valg i realiteten, fordi å utvikle slike løsninger selv er uhyre komplisert og tidkrevende. Silicon Valley vinner, Norge er et knøttlite marked. Tilbyderne av teknologitjenester vil rette sin oppmerksomhet og ressursbruk mot de markedene som gir størst avkastning. Det er ikke Norge, knapt nok Skandinavia!

For ordens skyld er ikke dette en kritikk mot å benytte SaaS teknologi, men hvordan den benyttes, hvordan mediehusene bygger sin struktur og posisjon, og aktivt benytter sine styrker i dette økosystemet.

Mediehusene tilgjengeliggjør usolgte reklameeksponeringer til mange ulike partnere. Dette er AdNetwork og RTB/Programmatic Buying plafformer – herunder også Google Ad Display Network (deres argeste konkurrent). Dette må de også gjøre for å være en del av den globale infrastrukturen og ta aktiv del i den digitale veksten, lokalt. Problemet er at 99% av Mediehusenes partnere driver prisene nedover (større tilbud enn etterspørsel). De fleste av disse partnerne tilbyr ikke noe som gir annen tilleggsverdi enn å effektivisere kjøp og til dels plassering, ikke kvalitet.

Ikke for sent…
Redningsplanken er å skape en motvekt til prisfallet på reklamekjøp slik at annonsørene vil betale en høyere pris (alternativt øke solgt volum). Altså betale en høyere pris innenfor nåværende budsjetter, dog med et lavere uttak av reklamevisninger. Annonseleveranse basert på relevans og publikum fremfor eksponeringer. Mediehusene forsøker å løse dette bl.a. ved å kategorisere verdien av reklameplasseringene f.eks ved å selge annonser på forsiden- eller toppen på siden (premium), ta ekstra betalt når annonsen plasseres på sportssidene m.v. Slik alt var før da skogen falt for trykksverte!

Unknown-19Mediehusene har data, innsikt om leserne sine. I sanntid hentes det ut informasjon av hva folk leser og er opptatt av, selv hvilken reklame de er opptatt av. Analyse av dette krever Big Data. Brukerprofilenene til leserne er jo i bunn og grunn mediehusene siste sjanse til å kunne henge med i utviklingen. Det er jo dette Google og Facebook er flinke til.

Det tror jeg de norske mediehusene også kan bli! Da må de alliere seg, utvide økosystemet. De må gjøre dette fordi brukergruppene til hver enkelt site, selv alle siter under ett mediehus, blir mikroskopiske å regne – selv for markedslederen Schibsted når man sammenligner med de globale aktørene som virkelig har mye brukerdata. Leserne avgir disse dataene frivillig, som “gjenytelse” for å lese nettstedenes innhold. Derfor er det faktisk litt naivt å mene at f. eks vg.no kan hevde at de eier data til sine lesere. Det er ikke lenger slik at vi kjøper en avis og ferdig med det – nå leser vi nyheter på 10-15 ulike sites samtidig. HUSK – nordmenn var på verdenstoppen for kjøp og lesing av aviser. Dette konsumet er nå flyttet digitalt. Brukerdataen bør jo derfor i ytterste konsekvens være å anse som felleseie, all den tid dette er data som avgis frivillig. Det er mulig å ha en slik tilnærming for å gjøre kaken større! Konkurransen opprettholdes, uten at det skapes sterke motsetningforhold eller interessekonflikter mediehusene i mellom.

Anbefalingen vil være å skape en allianse basert på å dele data slik at både utvalget av brukere/lesere og innsikten blir stor nok til å kvalitiativt konkurrere med de globale aktørene kommersielt. Mediehusene må velge partere som både har teknologi, men viktigst kommersiell gjennomslagskraft til å vinne annonsørens gunst ved å tillate dem å vise annonser til det publikummet som gir mest verdi. All den tid reklame med dagens forutsetninger i stor grad vises til personer som er helt uinteressert, faller jo nærmest hele hensikten med å arbeide digitalt bort!

Effekten av å ikke levere annonser basert på brukerdata, er at aktørene som ikke tilbyr dette (norske mediehus) velges bort til fordel for andre selskaper, Google og Facebook som eksempel. Det blir bare flere selskaper som stepper inn og tar både posisjoner og markedsandeler. AdNetworks faller i denne kategorien. De har ofte både teknologi og kommersiell operativ virksomhet, de spiser en stadig større del av reklamekaken. Dette er  ikke en trussel, heller en mulighet forutsatt at disse kan levere en merverdi til mediehusene!

Gjør kaken større, gi tilleggsverdi slik at Annonsørene vil betale mer for å vise reklame til sitt ideelle publikum. Jobb med partnere som gir annonseproduktet en tilleggsverdi slik at det er mulig å oppnå en bedre pris med færre reklamevisninger!

For ordens skyld tillegges det at det er virksomhetskritisk å ASAP starte med Mobil der de fleste brukerne nå er! Det er vel ikke slik at det er leserne som har skylden for fallende reklameomsetning?

Tor Olav Haugen er co-founder & CEO i ThumbAd – selskapet benytter Big-Data for å gjøre mobil annonsering mer relevant!

Hvorfor vinner Facebook mobilannonsørene?

Jeg tror det er viktig å stille riktig spørsmål for å få relevant svar. Anders Brenna trekker i Kampanje frem målretting som den store fordelen til Facebook. Spørsmålet er hvorfor og hvordan Facebook klarer å få til presis målretting? Svaret er at de har kontroll på sitt eget økosystem. Det har også Google. I tillegg har de altså en brukermasse, en bruksfrekvens og tid brukt på sine siter som er uten sidestykke, også når man sammenligner med norske mediehus som TV 2, Amedia, Dagbladet, Schibsted og Polaris Media.
images-17
 
Svakere alene
To kriterier er påkrevd; bredde i publikumet for å ha et stort nok utvalg av lesere (brukerprofiler), og teknologi til å kunne målrette annonser basert på leserinnsikt (data). De norske publisistene har ikke, og kan ikke, tilby dette godt nok som enkeltstående kanaler. Dette har Schibsted forstått, og de har derfor tatt grep for å blodtrimme sitt eget økosystem. De gjør det lett for annonsørene i det minste å kjøpe bredde (dekning) som gir lavere annonserverdi når man sammenligner med å målrette annonser. Jeg er mer usikker på om de vil lykkes på kort/lang sikt ift til å møte konkuransefordelen både Facebook og Google har til å målrette annonser. Et annet forhold som også spiller inn er at normenn konsumerer ekstremt mye innhold på internasjonale sites (også utenom “de store”). Leserbredden disse internasjonale sitene samlet kan tilby ift å levere målgrupper blir så uendelig mye større enn selv det Schibsted kan skape alene. Dette handler ikke om den redaksjonelle verdien Schibsted skaper, eller andre mediehus, for den er særdeles god – det handler altså om hvor leserne/brukerne er.
 
Lokalt vs globalt
Når man da sammenligner Facebook, Schibsted og de enkeltstående mediene som eksemplifisert over, sier det seg selv at de enkeltstående sitene (mediehusene) har langt større utfordringer også når sammenlignet med Schibsted. En konsekvens av dette er at mediebyråene nå preferer å benytte “ad-networks”, reklamesamkjøringer, for enklere å plassere reklame på alle tilgjengelige siter – både norske og internasjonale. Det løser problemet å forekle mediekjøpet, å oppnå bredde – det løser ikke muligheten til å målrette annonser.
 
Årsaken til at de ikke i samme grad vil lykkes med å målrette, er delvis at de enkeltvis er for små samt håndteringen av brukerdataene de har. Da mener jeg ikke i unike lesere per dag/uke, men omfanget av innholdet leserne konsumerer – og tiden de bruker på det. I Spania har eksempelvis publisistene gått sammen og etablert et delvis publisisteiet ad-network for å demme opp for dette problemet. Dette gjør de med suksess, og en forklaring til det er at de lykkes bl.a. med å bygge gode brukerprofiler på tvers av alle publisistene. Annonsørene er villige til å betale en høyere pris, eCPM, når de er sikre på at de når sin målgruppe.
 
Tilgang til brukerdata
Det underliggende problemet i Norge, som i mange andre land, er at de lokale publisitene er tilbakeholde på å tillate tilgang til brukerdata. For at de skal klare å møte konkurransen, må de forene seg i en form for samkjøring og etablere noen felles standarder. Dette har vært og er problemetisk, men har større fordeler enn ulemper etter mitt syn. Den helt opplagte fordelen er at de alså oppnår en høyere eCPM, og samtidig en smartere (lavere) leveranse av impressions (plassering). Funksjonen i dette er da et de som skaper det beste og mest relevante redaksjonelle innholdet får tildelt flest annonser og omsetning. Om man kan benytte en teknologi som håndterer big-data på et slikt nivå, bygge prukerprofiler og plassere annonsene der de oppnår høyest lønnsomhet både for annonsør og publisist – da blir alle vinnere.
 
Halvparten av leserne på mobil
Halvparten av brukerne/leserne konsumerer nå innholdet på mobile plattformer i Norge. Dette er et annet format og formidlingsflate når sammenlignet med desktop både fra et brukerperspektiv, men også fra et teknisk ståsted. Apple devicer, iPhone & iPad som er markedsledene i Norge, blokkerer for bruk av 3. parts cookies. Det er streng regulering for bruk av cookies, de fleste benytter idag teknologier basert på nettopp cookies til å analysere brukerne. I og med at Apple altså blokkerer for cookies kan man simpelthen ikke benytte dagens teknologi til å målrette annonser. Når kun 10% av innteketene kommer fra mobil, og halvpartene av leserne er der – er det helt kritisk for publisistene å ta umiddelbare grep for å dekke inn dette gapet. Dette er viktig både i norsk målestokk, og sett med norske øyne, men det blir kritisk når de virkelige konkurrentene er internasjoneale giganter som alstå kontrollerer sitt eget økosystem fullt og helt.
 
Facebook og Google stikker av med potten, samt “ad-networks” som målretter annonser basert på hvem brukeren er!
 
Tor Olav Haugen er co-founder & CEO i ThumbAd – en mobil annonsesamkjøring. Selskapet viser annonser basert på hvem du er – ikke hvor de. De mikser annonser inn i relevant innhold bl.a ved å målrette kontektsuelt og ved hjelp av nøkkelord.

8 Digitale spådommer for 2014 (Norge)

Halvparten av online annonser vises i 2014 på internasjonale sites. Det betyr at Ola Nordmann blir vist norsk reklame på 10.000-vis av .com sider de besøker på web, mobil og lesebrett. I forrige uke så jeg et TV2 intervju med Merete Falch, som er prosjektdirektør for reiselivsmessen. Hun sa at nordmenn i særklasse er det mest bereiste folkeslaget i verden med sine 2-5 utenlandsreiser per år. Vi kunne også før jul lese at nordmenn setter rekord i å handle på nett, og at mobilen er en viktig driver til dette! 

IMG_0722

Tor Olav Haugen

Altså, vi har definitivt en mediehverdag i sterk endring – ikke overraskende! Men, om det hadde blitt foretatt en undersøkelse på hvor mye tid nordmenn bruker på internasjonale sites vs. norske .no sites (f. eks de store nettavisene), da tror jeg mange hadde blitt overrasket. Min personlige hypotese er at nordmenn benytter inntil 70% av surfetiden (web, mobil og lesebrett) på internasjonale sites. Da refererer jeg ikke bare til Google, Facebook, Twitter, YouTube, Netflix, Apps m.v, men også de 10.000-vis av sider nordmenn daglig besøker. I sum utgjør dette fryktelig mange brukere (eller lesere)! Påstanden får stå uimotsagt inntil det motsatte er bevist, nordmenn er et bevandret og nysgjerrig folkeslag! 

I dette bildet våger jeg å komme med noen digitale spådommer:

1. Norske publisister mindre viktig for reklameannonser

3.65 milliarder mulige reklame eksponeringer kun på mobil!

3.65 milliarder mulige reklame eksponeringer kun på mobil! (okt 2013)

Det største problemet for norske publisister, redaksjoner og reklameselgere  blir at det er relativt enkelt å nå ut til mer enn 2 millioner unike nordmenn via web, mobil og lesebrett. Nye selskaper kan enkelt, og i løpet av svært kort tid, nå ut til like mange lesere (brukere) som norske mediehus har brukt nærmere 100 år på å bygge opp. Dette kan enkelt gjøres ved å vise reklame til nordmenn som besøker internasjonale sites. At nordmenn besøker internasjonale sites betyr ikke at kvaliteten på det norske publisister skaper er dårlig. Norske mediehus skaper svært godt innhold, men problemet er at norske publisister ikke fullt ut ser dette trusselbildet, og det kan på sikt true innholdsproduksjonen. Lokalt innhold er viktig og bra, men det må finansieres og da er reklame en viktig inntektskilde. Ett enkelt tiltak publisistene kan gjøre er å gjøre det enklere for reklamekjøpere å kjøpe online reklame på samtlige norske .no sites via, en samkjøring, som også møter de krav annonsører stiller til effekt og kvalitet. Konkurransebildet blir simpelthen ufordelaktig når det kun er .com sites som tilbyr effektive verktøy for å nå det publikummet annonsørene ønsker å håndplukke, og ikke minst måle effekten, slik en idag gjør på .com sites. De norske publisistene har verdifull data om sine lesere, og vil finne en forretningsmodell som øker attraktiviteten å annonsere på .no sider i bredden (samkjøring) der disse dataene benyttes!

2. Et mer komplisert økosystem 

The Future Road Sign with dramatic clouds and sky.Når annonsører velger å annonsere på web, mobil og lesebrett så er alt målbart. Det aller meste er transparent. Det er f. eks lett å benchmarke hvordan nordmenn som besøker internasjonale sites opptrer når annonser vises vs. hvordan de opptrer om annonsene vises på en stor norsk (.no) avisside. En annonsør ønsker primært å få avkastning på sine reklamekroner, og vil selvfølgelig velge de reklameplasseringer som er mest effektivt i forhold til brukerinvolvering vs. kostnader. En annonsør har like stort, eller større utbytte (Return On Investment) av reklameinvesteringen, når annonsen vises på en internasjonal site, fremfor en norsk .no site! Kontaktpris, kostnaden for å nå leseren, er èn forklaring på dette. Men, en tilleggsforklaring er at “nordmenn på tur” er lette å kjenne igjen, og finne, også online. Det gjør det lettere å vise relevante annonser, skape større utbytte for brukeren og måle resultatene! Dette gjelder naturlignok ikke for alle annonsører, selv om de fleste er pragmatiske. Uansett, kontekst for hvor og hvordan en annonse vises skal normalt spille en rolle, noe de norske sitene kan og bør vinne på. For å vinne annonsører som er på vei mot .com sites, og de som allerede er der, og har valgt bort .no sites, må de norske frittstående mediehusene og publisistene gjøre tilpasninger rimelig raskt!

3. Halvparten av brukerne er på mobil

Det er altså slik at det nesten er like mange unike lesere av f. eks VG på mobil som på PC, i løpet av en uke. Dette har vi visst lenge at skulle skje. Men i dette bildet er det ekstremt krevende å se at mellom 5-10% av (reklame)inntektene kommer fra mobil, og det vil på kort sikt kunne undergrave innholdsproduksjon. Dette er gjennomgående for ethvert mediehus, gapet (+40%) mellom lesere og inntekter vil få konsekvenser om en ikke klarer å dekke inn dette gapet. Om en sammenligner dette med et oljefunn fra Statoil; Riggen er bygget, pumpene går, men 45% av ojlen renner rett i havet. En vei ut av dette uføret er rett og slett å tilby mer brukerinnsikt og kunnskap om brukeren også på .no sites. Det er noe annnonsører vil betale mer for. Dessuten må prosessen for kjøp og plassering av annonser på de største nettstedene forenkles!

4. (U)Enighet om formater

I gamle dager, når papiravisene ble enige om å lage avissamkjøringer, var det en forutsetning at de ble enige om hvilke formater de kunne trykke. For ordens skyld er formater i denne sammenheng annonsens størrelse, bredde x høyde. Dette for å unngå at en annonsør måtte lage et uant antall ulike annonser til ulike aviser som er kostbart. En annen fordel var at en reklamekjøper kunne benytte ett kontaktpunkt for å plassere sin annonse i 100 ulike aviser. I dagens situasjon er det ikke  etablert en felles formatstandard, mellom de ulike avissidene f. eks på mobil. Det er heller ikke etablert et ordentlig system der en annonsør kan ta kontakt ett sted, for å få annonsen sin vist f.eks på de største online avissider samtidig. At dette ikke er på plass, er et tapsprosjekt for både publisister, men ikke minst for annonsører. Det er faktisk lettere å få dette til, ved å annonsere på internasjonale sites, der IAB har fastsatt standarder for annonseformater og som alle følger! Norge som annerledeslandet vil endre dette i 2014!

5. Video vs. tekst og bilde

En leser ønsker enkel tilgang til relevant informasjon. YouTube er i seg selv en bekreftelse på at video er effektivt og ønskelig, og vil ta markedsandeler i 2014 i likhet med andre innenfor segmentet web-tv. Det vil nok ikke i betydelig grad erstatte tekst og bilde, for de kommende 18-24 månedene, noe NRK/TV2 som distribuerer levende bilder på sine sider sikkert kan skrive under på. “Iin your face” reklame, der leseren eller seeren må alså se en 30 sekunders video før man kan se innholdet, vil endres. Dette er for mange lesere/seere både plagsomt og dumt. Web-TV er ikke TV (broadcast), men en to-veis kommunikasjonsmulighet. Det vil bli etablert nye formater og standarder for å bedre samkjøre redaksjonelt innhold med reklame på web-tv, samt åpne for at leserne kan engasjere seg. Jeg vil velge å tro at .com sites også her rett og slett vil være mer attraktivt for annonsører fordi innovasjonen skjer der f. eks YouTube!

6. Mobil betaling og elektronisk handel

Enkel 1-klikk betalingsløsning, kombinert med annonsering, er utvilsomt noe som vil øke konvertering fra visning, klikk, og avsluttes med et kjøp. Når dette er på plass, vil norske kjøpesentre ha all grunn til å skjelve i buksene. Før jul var det allerede skissert en null -0- vekst. Det beste et kjøpesenter kan gjøre, er å tilrettelegge for egne avdelinger der kunder kan gå online å handle mens de er på senteret. Dette gir senteret i det minste en mulighet til å (for)bli en del av verdikjeden! Paradoksalt er mobil betaling bedre etablert i den 3. verden, der folk verken har PC, bankkonto eller bankkort. De har mobil som de bruker for å overføre penger til hverandre, samt betale med. De store internasjonale bankene har ikke ønsket dette innført idet nåværende posisjon er trygg og god med fordelaktig infrastruktur i vår del av verden, men vi vil se at mobilbetaling og transaksjoner vil ta en solid posisjon i økosystemet (online).

7. Mobiltilpassede sider

Dette gjelder for alle. Det er helt krise om du ikke har mobiltilpassede sider i 2014! Som jeg tidligere har påpekt, så er altså 50% av brukerne dine på mobil. Google har endret sine algoritmer for søk, slik at mobiltilpassede sider blir indeksert når folk søker via mobil. I klartekst betyr dette at din side kommer langt ned på siden om folk søker deg. Dessuten er det helt sikkert noen andre i din bransje som har forstått dette, og har mobiltilpasset sine sider, kanskje til og med tilrettelagt for enkel respons, samt kanskje tilrettelagt for muligheten til enkelt å kjøpe og betale for produktene. Når du først har registrert navn, nummer, kredittkort etc. ett sted, skal det en del til å legge igjen samme informasjon på et nytt nettsted. Dette punktet er spesielt til dem som mente internett var en boble, og som fremdeles heier på Kodak!

8. Innholdsmarkedsføring som også er produsert av forbruker

Det er nok litt “fattig” å referere til Likes på Facebook. I dagens mediebilde er dette sannsynligvis den metoden som gir best spredning uten at det har en kostnad (ja legg gjerne til Instagram, Twitter etc). Bloggere, proffe eller ikke, er aktive bidragsytere for å skape innhold og er flinke til å bruke sine tilhengere til å spre budskapet. Det utydelige skillet som ofte oppstår mellom reklame/sponsing og ektefølt “redaksjonell” beskrivelse er et problem, sist Tone Damli mye omtalte reise til Cuba som eksempel. Proffe selskaper produserer også redaksjonell reklame. De har ansatt journalister som skriver saker som om de er redaksjonelle, men som er 100% reklame. Dette kan by på utfordringer fordi skillet mellom hva som er betalt og ikke blir utydelig. I Norge har det siste året poppet opp flere selskaper som har spesialisert seg på dette, nettopp fordi en opplevd redaksjonell opplevelse har høyere verdi enn ren reklame. Å bli anbefalt hva du skal gjøre eller kjøpe fra en venn er utvilsomt mer tungtveiende enn fra en ukjent, så viral spredining eller word of mouth er et vekstområde.

Avslutningsvis mener jeg at man ikke skal være redd for å si hva som er reklame. Tvert imot bør man være stolt av å si: – dette er reklame. Dette er til ideskaperne og kreatørene der ute som hver dag strever etter å finne den gode historien som skaper ekte følelser og som rører ved oss. Det er like vanskelig å lage god reklame som å lage god film, skrive en god bok eller lage musikk som fenger. Reklame er i det minste ærlig, ikke være redd for å fortelle folk at du gjerne vil selge dem gode produkter.

Don´t Be Shy – Make A Difference!

Forfatteren, Tor Olav Haugen, er co-founder i ThumbAd som er en mobil annonsesamkjøring!