VG Mobil “jukser”!

Schibsted som er eier av nettstedet VG.no plager leserne vel mye, for å tjene mer penger. De har lagt inn en funksjon i leseropplevelsen som gjør at hver gang du velger gå tilbake til forsiden fra en artikkel du leser, ender du opp på toppen av forsiden igjen. Prøv selv!

Dette er logikken
Vg’s primærinntekt kommer fra annonser som vises på web, mobil og lesebrett. Hver gang en annonse vises, tjener de penger. Derfor, når du er på forsiden til VG.no og klikker på en artikkel du gjerne vil lese, velger å gå tilbake – kommer du tilbake “på toppen” av forsiden igjen slik at du må scrolle nedover på siden for å finne tilbake til stedet du var på i utgangspunktet.

Dette er regnestykket
Dekning (antall lesere) * frekvens (repetisjoner av annonsevisninger) = Inntekter. Dekning begynner å bli vanskelig å gjøre noe med (markedsleder), frekvensen er gjenstående virkemiddel som VG altså benytter seg rått av.

Dette skjer hver gang du besøker VG.no. Slik tjener VG.no annonsekroner x ganger på hver leser. Dette er lite brukervennlig fra et leserperpektiv, det må jo være uhensiktsmessig også for annonsørene som betaler VG for dette, da de viser de samme annonsene til de samme brukerne igjen og igjen.

Sistnevnte er en sannhet med visse modifikasjoner, bl.a fordi annonsene “roterer”. Altså at de flytter plass på siden, samt at enkelte nye annonser slipper til. Dette gjør ikke leseropplevelsen bedre, men altså mer lønnsomt for VG. Konseptet er jo ikke dumt fra et finansielt perspektiv, men altså plagsomt for leserne som får repetert saken flere ganger enn de strengt tatt ønsker.

For å sammenligne dette med papiravisen er dette omtrent som å måtte bla frem til forsiden hver gang du leser en side, uavhengig om du er på side 3 eller side 23. Da må du altså skumme gjennom de samme artiklene en gang til, og lese de samme annonsene. Dette er jo nærmest fordummende.

Juksingen

– Unaturlig flere annonservisninger, samt å tvinge leseren (deg) til å bruke mer tid på nettstedet!

Synest du som leser at det er greit?

En motvekt til fallende annonseinntekter

Det er et faktum at norske mediehus nedbemanner på grunn av sviktende omsetning. Skifte fra papir til digitalt svir, mediehusene så ikke tidsskiftet klart eller tidlig nok. Enkelte hevder mangel på innovasjon er forklaringen – det spiller egentlig liten rolle nå – problemet er umiddelbart og stort!

Mediehusene forsøker nå å kaste seg på et tog som har forlatt stasjonen og er i god fart. Google og Facebook får skylden! På tide å se fremover.

Det antydes nå fra mediehusene selv at allianser mediehusene imellom kan være et mulig tiltak for å gjenvinne markedsandeler og posisjon. Det underliggende er at digitalt mediekjøp skjer globalt, brukerne konsumerer globalt innhold som påvriker lokale forhold. Globale aktører dominerer på teknologisiden, noen av disse er i tillegg sterke kommersielt. Teknologi er avgjørende både for å effektivisere kjøp av reklame, plassering av reklame og optimalisere reklame til et ideelt publikum.

Tilbudet av tilgjengelige reklamevisninger er enormt, milliarder i måneden, også for å vise reklame til nordmenn. Etterspørselen er økende, men også annonsørene jager et tog i fart – toget er for ordens skyld forbrukerne. De velger å bruke mesteparten av tiden av sin surfing på mobilen. Mobilbruken har eksplodert og vokser fremdeles kraftig – også mobilreklame!

Mediehusene danser etter teknologiaktørenes pipe. De har ikke noe valg i realiteten, fordi å utvikle slike løsninger selv er uhyre komplisert og tidkrevende. Silicon Valley vinner, Norge er et knøttlite marked. Tilbyderne av teknologitjenester vil rette sin oppmerksomhet og ressursbruk mot de markedene som gir størst avkastning. Det er ikke Norge, knapt nok Skandinavia!

For ordens skyld er ikke dette en kritikk mot å benytte SaaS teknologi, men hvordan den benyttes, hvordan mediehusene bygger sin struktur og posisjon, og aktivt benytter sine styrker i dette økosystemet.

Mediehusene tilgjengeliggjør usolgte reklameeksponeringer til mange ulike partnere. Dette er AdNetwork og RTB/Programmatic Buying plafformer – herunder også Google Ad Display Network (deres argeste konkurrent). Dette må de også gjøre for å være en del av den globale infrastrukturen og ta aktiv del i den digitale veksten, lokalt. Problemet er at 99% av Mediehusenes partnere driver prisene nedover (større tilbud enn etterspørsel). De fleste av disse partnerne tilbyr ikke noe som gir annen tilleggsverdi enn å effektivisere kjøp og til dels plassering, ikke kvalitet.

Ikke for sent…
Redningsplanken er å skape en motvekt til prisfallet på reklamekjøp slik at annonsørene vil betale en høyere pris (alternativt øke solgt volum). Altså betale en høyere pris innenfor nåværende budsjetter, dog med et lavere uttak av reklamevisninger. Annonseleveranse basert på relevans og publikum fremfor eksponeringer. Mediehusene forsøker å løse dette bl.a. ved å kategorisere verdien av reklameplasseringene f.eks ved å selge annonser på forsiden- eller toppen på siden (premium), ta ekstra betalt når annonsen plasseres på sportssidene m.v. Slik alt var før da skogen falt for trykksverte!

Mediehusene har data, innsikt om leserne sine. I sanntid hentes det ut informasjon av hva folk leser og er opptatt av, selv hvilken reklame de er opptatt av. Analyse av dette krever Big Data. Brukerprofilenene til leserne er jo i bunn og grunn mediehusene siste sjanse til å kunne henge med i utviklingen. Det er jo dette Google og Facebook er flinke til.

Det tror jeg de norske mediehusene også kan bli! Da må de alliere seg, utvide økosystemet. De må gjøre dette fordi brukergruppene til hver enkelt site, selv alle siter under ett mediehus, blir mikroskopiske å regne – selv for markedslederen Schibsted når man sammenligner med de globale aktørene som virkelig har mye brukerdata. Leserne avgir disse dataene frivillig, som “gjenytelse” for å lese nettstedenes innhold. Derfor er det faktisk litt naivt å mene at f. eks vg.no kan hevde at de eier data til sine lesere. Det er ikke lenger slik at vi kjøper en avis og ferdig med det – nå leser vi nyheter på 10-15 ulike sites samtidig. HUSK – nordmenn var på verdenstoppen for kjøp og lesing av aviser. Dette konsumet er nå flyttet digitalt. Brukerdataen bør jo derfor i ytterste konsekvens være å anse som felleseie, all den tid dette er data som avgis frivillig. Det er mulig å ha en slik tilnærming for å gjøre kaken større! Konkurransen opprettholdes, uten at det skapes sterke motsetningforhold eller interessekonflikter mediehusene i mellom.

Anbefalingen vil være å skape en allianse basert på å dele data slik at både utvalget av brukere/lesere og innsikten blir stor nok til å kvalitiativt konkurrere med de globale aktørene kommersielt. Mediehusene må velge partere som både har teknologi, men viktigst kommersiell gjennomslagskraft til å vinne annonsørens gunst ved å tillate dem å vise annonser til det publikummet som gir mest verdi. All den tid reklame med dagens forutsetninger i stor grad vises til personer som er helt uinteressert, faller jo nærmest hele hensikten med å arbeide digitalt bort!

Effekten av å ikke levere annonser basert på brukerdata, er at aktørene som ikke tilbyr dette (norske mediehus) velges bort til fordel for andre selskaper, Google og Facebook som eksempel. Det blir bare flere selskaper som stepper inn og tar både posisjoner og markedsandeler. AdNetworks faller i denne kategorien. De har ofte både teknologi og kommersiell operativ virksomhet, de spiser en stadig større del av reklamekaken. Dette er  ikke en trussel, heller en mulighet forutsatt at disse kan levere en merverdi til mediehusene!

Gjør kaken større, gi tilleggsverdi slik at Annonsørene vil betale mer for å vise reklame til sitt ideelle publikum. Jobb med partnere som gir annonseproduktet en tilleggsverdi slik at det er mulig å oppnå en bedre pris med færre reklamevisninger!

For ordens skyld tillegges det at det er virksomhetskritisk å ASAP starte med Mobil der de fleste brukerne nå er! Det er vel ikke slik at det er leserne som har skylden for fallende reklameomsetning?

Tor Olav Haugen er co-founder & CEO i ThumbAd – selskapet benytter Big-Data for å gjøre mobil annonsering mer relevant!

Hvorfor vinner Facebook mobilannonsørene?

Jeg tror det er viktig å stille riktig spørsmål for å få relevant svar. Anders Brenna trekker i Kampanje frem målretting som den store fordelen til Facebook. Spørsmålet er hvorfor og hvordan Facebook klarer å få til presis målretting? Svaret er at de har kontroll på sitt eget økosystem. Det har også Google. I tillegg har de altså en brukermasse, en bruksfrekvens og tid brukt på sine siter som er uten sidestykke, også når man sammenligner med norske mediehus som TV 2, Amedia, Dagbladet, Schibsted og Polaris Media.

 

Svakere alene

To kriterier er påkrevd; bredde i publikumet for å ha et stort nok utvalg av lesere (brukerprofiler), og teknologi til å kunne målrette annonser basert på leserinnsikt (data). De norske publisistene har ikke, og kan ikke, tilby dette godt nok som enkeltstående kanaler. Dette har Schibsted forstått, og de har derfor tatt grep for å blodtrimme sitt eget økosystem. De gjør det lett for annonsørene i det minste å kjøpe bredde (dekning) som gir lavere annonserverdi når man sammenligner med å målrette annonser. Jeg er mer usikker på om de vil lykkes på kort/lang sikt ift til å møte konkuransefordelen både Facebook og Google har til å målrette annonser. Et annet forhold som også spiller inn er at normenn konsumerer ekstremt mye innhold på internasjonale sites (også utenom “de store”). Leserbredden disse internasjonale sitene samlet kan tilby ift å levere målgrupper blir så uendelig mye større enn selv det Schibsted kan skape alene. Dette handler ikke om den redaksjonelle verdien Schibsted skaper, eller andre mediehus, for den er særdeles god – det handler altså om hvor leserne/brukerne er.

 

Lokalt vs globalt

Når man da sammenligner Facebook, Schibsted og de enkeltstående mediene som eksemplifisert over, sier det seg selv at de enkeltstående sitene (mediehusene) har langt større utfordringer også når sammenlignet med Schibsted. En konsekvens av dette er at mediebyråene nå preferer å benytte “ad-networks”, reklamesamkjøringer, for enklere å plassere reklame på alle tilgjengelige siter – både norske og internasjonale. Det løser problemet å forekle mediekjøpet, å oppnå bredde – det løser ikke muligheten til å målrette annonser.

 

Årsaken til at de ikke i samme grad vil lykkes med å målrette, er delvis at de enkeltvis er for små samt håndteringen av brukerdataene de har. Da mener jeg ikke i unike lesere per dag/uke, men omfanget av innholdet leserne konsumerer – og tiden de bruker på det. I Spania har eksempelvis publisistene gått sammen og etablert et delvis publisisteiet ad-network for å demme opp for dette problemet. Dette gjør de med suksess, og en forklaring til det er at de lykkes bl.a. med å bygge gode brukerprofiler på tvers av alle publisistene. Annonsørene er villige til å betale en høyere pris, eCPM, når de er sikre på at de når sin målgruppe.

 

Tilgang til brukerdata

Det underliggende problemet i Norge, som i mange andre land, er at de lokale publisitene er tilbakeholde på å tillate tilgang til brukerdata. For at de skal klare å møte konkurransen, må de forene seg i en form for samkjøring og etablere noen felles standarder. Dette har vært og er problemetisk, men har større fordeler enn ulemper etter mitt syn. Den helt opplagte fordelen er at de alså oppnår en høyere eCPM, og samtidig en smartere (lavere) leveranse av impressions (plassering). Funksjonen i dette er da et de som skaper det beste og mest relevante redaksjonelle innholdet får tildelt flest annonser og omsetning. Om man kan benytte en teknologi som håndterer big-data på et slikt nivå, bygge prukerprofiler og plassere annonsene der de oppnår høyest lønnsomhet både for annonsør og publisist – da blir alle vinnere.

 

Halvparten av leserne på mobil

Halvparten av brukerne/leserne konsumerer nå innholdet på mobile plattformer i Norge. Dette er et annet format og formidlingsflate når sammenlignet med desktop både fra et brukerperspektiv, men også fra et teknisk ståsted. Apple devicer, iPhone & iPad som er markedsledene i Norge, blokkerer for bruk av 3. parts cookies. Det er streng regulering for bruk av cookies, de fleste benytter idag teknologier basert på nettopp cookies til å analysere brukerne. I og med at Apple altså blokkerer for cookies kan man simpelthen ikke benytte dagens teknologi til å målrette annonser. Når kun 10% av innteketene kommer fra mobil, og halvpartene av leserne er der – er det helt kritisk for publisistene å ta umiddelbare grep for å dekke inn dette gapet. Dette er viktig både i norsk målestokk, og sett med norske øyne, men det blir kritisk når de virkelige konkurrentene er internasjoneale giganter som alstå kontrollerer sitt eget økosystem fullt og helt.

 

Facebook og Google stikker av med potten, samt “ad-networks” som målretter annonser basert på hvem brukeren er!

 

Tor Olav Haugen er co-founder & CEO i ThumbAd – en mobil annonsesamkjøring. Selskapet viser annonser basert på hvem du er – ikke hvor de. De mikser annonser inn i relevant innhold bl.a ved å målrette kontektsuelt og ved hjelp av nøkkelord.

8 Digitale spådommer for 2014 (Norge)

Halvparten av online annonser vises i 2014 på internasjonale sites. Det betyr at Ola Nordmann blir vist norsk reklame på 10.000-vis av .com sider de besøker på web, mobil og lesebrett. I forrige uke så jeg et TV2 intervju med Merete Falch, som er prosjektdirektør for reiselivsmessen. Hun sa at nordmenn i særklasse er det mest bereiste folkeslaget i verden med sine 2-5 utenlandsreiser per år. Vi kunne også før jul lese at nordmenn setter rekord i å handle på nett, og at mobilen er en viktig driver til dette! 

Tor Olav Haugen

Altså, vi har definitivt en mediehverdag i sterk endring – ikke overraskende! Men, om det hadde blitt foretatt en undersøkelse på hvor mye tid nordmenn bruker på internasjonale sites vs. norske .no sites (f. eks de store nettavisene), da tror jeg mange hadde blitt overrasket. Min personlige hypotese er at nordmenn benytter inntil 70% av surfetiden (web, mobil og lesebrett) på internasjonale sites. Da refererer jeg ikke bare til Google, Facebook, Twitter, YouTube, Netflix, Apps m.v, men også de 10.000-vis av sider nordmenn daglig besøker. I sum utgjør dette fryktelig mange brukere (eller lesere)! Påstanden får stå uimotsagt inntil det motsatte er bevist, nordmenn er et bevandret og nysgjerrig folkeslag! 

I dette bildet våger jeg å komme med noen digitale spådommer:

1. Norske publisister mindre viktig for reklameannonser

3.65 milliarder mulige reklame eksponeringer kun på mobil! (okt 2013)

Det største problemet for norske publisister, redaksjoner og reklameselgere  blir at det er relativt enkelt å nå ut til mer enn 2 millioner unike nordmenn via web, mobil og lesebrett. Nye selskaper kan enkelt, og i løpet av svært kort tid, nå ut til like mange lesere (brukere) som norske mediehus har brukt nærmere 100 år på å bygge opp. Dette kan enkelt gjøres ved å vise reklame til nordmenn som besøker internasjonale sites. At nordmenn besøker internasjonale sites betyr ikke at kvaliteten på det norske publisister skaper er dårlig. Norske mediehus skaper svært godt innhold, men problemet er at norske publisister ikke fullt ut ser dette trusselbildet, og det kan på sikt true innholdsproduksjonen. Lokalt innhold er viktig og bra, men det må finansieres og da er reklame en viktig inntektskilde. Ett enkelt tiltak publisistene kan gjøre er å gjøre det enklere for reklamekjøpere å kjøpe online reklame på samtlige norske .no sites via, en samkjøring, som også møter de krav annonsører stiller til effekt og kvalitet. Konkurransebildet blir simpelthen ufordelaktig når det kun er .com sites som tilbyr effektive verktøy for å nå det publikummet annonsørene ønsker å håndplukke, og ikke minst måle effekten, slik en idag gjør på .com sites. De norske publisistene har verdifull data om sine lesere, og vil finne en forretningsmodell som øker attraktiviteten å annonsere på .no sider i bredden (samkjøring) der disse dataene benyttes!

2. Et mer komplisert økosystem 

Når annonsører velger å annonsere på web, mobil og lesebrett så er alt målbart. Det aller meste er transparent. Det er f. eks lett å benchmarke hvordan nordmenn som besøker internasjonale sites opptrer når annonser vises vs. hvordan de opptrer om annonsene vises på en stor norsk (.no) avisside. En annonsør ønsker primært å få avkastning på sine reklamekroner, og vil selvfølgelig velge de reklameplasseringer som er mest effektivt i forhold til brukerinvolvering vs. kostnader. En annonsør har like stort, eller større utbytte (Return On Investment) av reklameinvesteringen, når annonsen vises på en internasjonal site, fremfor en norsk .no site! Kontaktpris, kostnaden for å nå leseren, er èn forklaring på dette. Men, en tilleggsforklaring er at “nordmenn på tur” er lette å kjenne igjen, og finne, også online. Det gjør det lettere å vise relevante annonser, skape større utbytte for brukeren og måle resultatene! Dette gjelder naturlignok ikke for alle annonsører, selv om de fleste er pragmatiske. Uansett, kontekst for hvor og hvordan en annonse vises skal normalt spille en rolle, noe de norske sitene kan og bør vinne på. For å vinne annonsører som er på vei mot .com sites, og de som allerede er der, og har valgt bort .no sites, må de norske frittstående mediehusene og publisistene gjøre tilpasninger rimelig raskt!

3. Halvparten av brukerne er på mobil

Det er altså slik at det nesten er like mange unike lesere av f. eks VG på mobil som på PC, i løpet av en uke. Dette har vi visst lenge at skulle skje. Men i dette bildet er det ekstremt krevende å se at mellom 5-10% av (reklame)inntektene kommer fra mobil, og det vil på kort sikt kunne undergrave innholdsproduksjon. Dette er gjennomgående for ethvert mediehus, gapet (+40%) mellom lesere og inntekter vil få konsekvenser om en ikke klarer å dekke inn dette gapet. Om en sammenligner dette med et oljefunn fra Statoil; Riggen er bygget, pumpene går, men 45% av ojlen renner rett i havet. En vei ut av dette uføret er rett og slett å tilby mer brukerinnsikt og kunnskap om brukeren også på .no sites. Det er noe annnonsører vil betale mer for. Dessuten må prosessen for kjøp og plassering av annonser på de største nettstedene forenkles!

4. (U)Enighet om formater

I gamle dager, når papiravisene ble enige om å lage avissamkjøringer, var det en forutsetning at de ble enige om hvilke formater de kunne trykke. For ordens skyld er formater i denne sammenheng annonsens størrelse, bredde x høyde. Dette for å unngå at en annonsør måtte lage et uant antall ulike annonser til ulike aviser som er kostbart. En annen fordel var at en reklamekjøper kunne benytte ett kontaktpunkt for å plassere sin annonse i 100 ulike aviser. I dagens situasjon er det ikke  etablert en felles formatstandard, mellom de ulike avissidene f. eks på mobil. Det er heller ikke etablert et ordentlig system der en annonsør kan ta kontakt ett sted, for å få annonsen sin vist f.eks på de største online avissider samtidig. At dette ikke er på plass, er et tapsprosjekt for både publisister, men ikke minst for annonsører. Det er faktisk lettere å få dette til, ved å annonsere på internasjonale sites, der IAB har fastsatt standarder for annonseformater og som alle følger! Norge som annerledeslandet vil endre dette i 2014!

5. Video vs. tekst og bilde

En leser ønsker enkel tilgang til relevant informasjon. YouTube er i seg selv en bekreftelse på at video er effektivt og ønskelig, og vil ta markedsandeler i 2014 i likhet med andre innenfor segmentet web-tv. Det vil nok ikke i betydelig grad erstatte tekst og bilde, for de kommende 18-24 månedene, noe NRK/TV2 som distribuerer levende bilder på sine sider sikkert kan skrive under på. “Iin your face” reklame, der leseren eller seeren må alså se en 30 sekunders video før man kan se innholdet, vil endres. Dette er for mange lesere/seere både plagsomt og dumt. Web-TV er ikke TV (broadcast), men en to-veis kommunikasjonsmulighet. Det vil bli etablert nye formater og standarder for å bedre samkjøre redaksjonelt innhold med reklame på web-tv, samt åpne for at leserne kan engasjere seg. Jeg vil velge å tro at .com sites også her rett og slett vil være mer attraktivt for annonsører fordi innovasjonen skjer der f. eks YouTube!

6. Mobil betaling og elektronisk handel

Enkel 1-klikk betalingsløsning, kombinert med annonsering, er utvilsomt noe som vil øke konvertering fra visning, klikk, og avsluttes med et kjøp. Når dette er på plass, vil norske kjøpesentre ha all grunn til å skjelve i buksene. Før jul var det allerede skissert en null -0- vekst. Det beste et kjøpesenter kan gjøre, er å tilrettelegge for egne avdelinger der kunder kan gå online å handle mens de er på senteret. Dette gir senteret i det minste en mulighet til å (for)bli en del av verdikjeden! Paradoksalt er mobil betaling bedre etablert i den 3. verden, der folk verken har PC, bankkonto eller bankkort. De har mobil som de bruker for å overføre penger til hverandre, samt betale med. De store internasjonale bankene har ikke ønsket dette innført idet nåværende posisjon er trygg og god med fordelaktig infrastruktur i vår del av verden, men vi vil se at mobilbetaling og transaksjoner vil ta en solid posisjon i økosystemet (online).

7. Mobiltilpassede sider

Dette gjelder for alle. Det er helt krise om du ikke har mobiltilpassede sider i 2014! Som jeg tidligere har påpekt, så er altså 50% av brukerne dine på mobil. Google har endret sine algoritmer for søk, slik at mobiltilpassede sider blir indeksert når folk søker via mobil. I klartekst betyr dette at din side kommer langt ned på siden om folk søker deg. Dessuten er det helt sikkert noen andre i din bransje som har forstått dette, og har mobiltilpasset sine sider, kanskje til og med tilrettelagt for enkel respons, samt kanskje tilrettelagt for muligheten til enkelt å kjøpe og betale for produktene. Når du først har registrert navn, nummer, kredittkort etc. ett sted, skal det en del til å legge igjen samme informasjon på et nytt nettsted. Dette punktet er spesielt til dem som mente internett var en boble, og som fremdeles heier på Kodak!

8. Innholdsmarkedsføring som også er produsert av forbruker

Det er nok litt “fattig” å referere til Likes på Facebook. I dagens mediebilde er dette sannsynligvis den metoden som gir best spredning uten at det har en kostnad (ja legg gjerne til Instagram, Twitter etc). Bloggere, proffe eller ikke, er aktive bidragsytere for å skape innhold og er flinke til å bruke sine tilhengere til å spre budskapet. Det utydelige skillet som ofte oppstår mellom reklame/sponsing og ektefølt “redaksjonell” beskrivelse er et problem, sist Tone Damli mye omtalte reise til Cuba som eksempel. Proffe selskaper produserer også redaksjonell reklame. De har ansatt journalister som skriver saker som om de er redaksjonelle, men som er 100% reklame. Dette kan by på utfordringer fordi skillet mellom hva som er betalt og ikke blir utydelig. I Norge har det siste året poppet opp flere selskaper som har spesialisert seg på dette, nettopp fordi en opplevd redaksjonell opplevelse har høyere verdi enn ren reklame. Å bli anbefalt hva du skal gjøre eller kjøpe fra en venn er utvilsomt mer tungtveiende enn fra en ukjent, så viral spredining eller word of mouth er et vekstområde.

Avslutningsvis mener jeg at man ikke skal være redd for å si hva som er reklame. Tvert imot bør man være stolt av å si: – dette er reklame. Dette er til ideskaperne og kreatørene der ute som hver dag strever etter å finne den gode historien som skaper ekte følelser og som rører ved oss. Det er like vanskelig å lage god reklame som å lage god film, skrive en god bok eller lage musikk som fenger. Reklame er i det minste ærlig, ikke være redd for å fortelle folk at du gjerne vil selge dem gode produkter.

Don´t Be Shy – Make A Difference!

Forfatteren, Tor Olav Haugen, er co-founder i ThumbAd som er en mobil annonsesamkjøring!

Velg riktig annonsesystem og bruk det med vett!

Det er med interesse jeg leser betraktninger på Kampanje knyttet til annonsesystemer av bevandrede kolleger i bransjen, Anders Brenna og Rune Paulseth. Jeg mener begge har utfordinger med å skille mellom mål og middel for publisistene, annonsørene og leserne. Annonsesystemene består av teknologi/kompetanse som forsyner seg til dels grovt av verdier de selv ikke nødvendigvis er med på å skape!

Jeg mener en mellommann eller annonsesystemer er berettiget i dette økosystemet om de evner å skape en merverdi for publisisten, annonsøren og leseren. Brenna har nok rett i at de fleste av selskapene som leverer tjenester og teknologi faktisk ikke gjør dette idag, og med fordel kan velges bort. Likevel er det slik at det finnes selskaper som faktisk gjør dette. Vi vil de neste 12-18 månedene se en kraftig konsolodering blant teknologiselskapene hvis formål er å nettopp sette sammen en helhetlig løsning, der vi idag kun ser skruer og bolter!

Først noen markedsbetraktninger.Det Brenna forenklet beskriver som annonsesystemer, utgjør kun en fraksjon i et etterhvert komplisert online økosystem. Problemet for publisisten er at aktørene i dette økosystemet opptrer som mellommenn for at en annonsør skal klare å vise en annonse på web, mobil eller lesebrett. Disse mellommennene forsyner seg samlet av kr 70-80 for hver hundrelapp en annonsør bruker. Publisisten sitter altså igjen med kr 20-30 som skal skape gode redaksjonelle leseropplevelser.

Det er også slik at publisistene, annonsørene og leserne har felles interesser. Et solid tillitsforhold mellom publisist og annonsør er viktig når det gjelder online medier. Spørsmålet om hvem som eier og kan benytte data for å monitorere brukeradferd og forstå brukerprofiler. Forretningsmodellen som omfattes av dette er langt mer dyptgripene og verdifull enn hvor mange annonser som er tilgjengelig på en web eller en mobilside. Det gjelder det samme for å vise annonser som å skape redaksjonelt innhold, det må være relevant og introduseres i riktig kontekst!

• Publisistene | De ønsker å oppnå en høyest mulig pris (eCPM), og benytte reklameinventaret de har smartest mulig. Dette krever sanntids dypananlyse av leserne. Blind, eller fast, plassering har ikke noe med relevans å gjøre, hverken når det gjelder å vise reklame eller anbefale artikler. Sistnevnte er en viktig driver for brukerbetaling!
• Annonsørene | De ønsker å treffe sin målgruppe best mulig, på riktig sted, til riktig tid og i riktig kontekst for å oppnå brukerinvolvering. Dette krever sanntids dypananlyse av leserne. Om annonsøren får tilgang til slike analyser er de villige til å betale en høyere pris (eCPM), og de trenger da færre reklameeksponeringer for å oppnå et like bra eller bedre resultat.
• Leseren | De fleste ønsker en god og relevant leseropplevelse, de aksepterer reklame men ønsker ikke reklamepush!

De fleste enkelstående annonsesytemer klarer ikke å imøtekomme disse problemstillingene idag, med noen få hederlige unntak i Google, Amazon og norske Cxense. Google gjør det innenfor sitt eget “lukkede” økosystem som er et problem for norske publisister (fordi de avgir verdifull data til google “gratis»). Amazon gjør det fordi de har funnet det ekstremt lønnsomt å forså hva kunden vil ha, og anbefaler det for han/henne, Cxense fordi de ser at publisistene er “doorkeeper” til å foreta “big-data” analyser på globalt lesernivå for å gi makten og verdien tilbake til publisisten. Med andre ord er det viktig for annonsøren, og deres rådgivere, å finne sin nye posisjon i dette økosystemet. De har budsjettene, men må være påpasselige med hvilke valg de gjør, også i forhold til å benytte annonsesystemer!

Forfatteren, Tor Olav Haugen, er co-founder i ThumbAd som er en mobil annonsesamkjøring, og en Cxense partner! 

35,000 Gründere krever endringer for å styrke norsk entreprenørskap

Landets ledende gründerhjelpere er lei fagre ord og vil ha mindre prat og mer action. Hør rådene fra entreprenørekspertisen – og opposisjonspartiene på Stortinget! De sentrale entreprenør- og investormiljøene Gründernes Hus, Movation, First Tuesday, Inspirator, InnoDesign, Norsk Gründerforum, Norwegian Business Angel Network (NorBAN), SeedForum og Venturelab – med til sammen over 35.000 medlemmer – går sammen om å kreve 5 konkrete tiltak for å fremme målrettet samhandling om innovasjon og entreprenørskap.

Det norske virkemiddelapparatet forvalter årlig vel 30 milliarder kroner, men pengene kommer i skremmende liten grad dit de burde, sier Bjarne Haugen, adm. direktør i Movation, en av initiativtakerne til dugnaden.

Det mangler ikke på fagre ord, men realiteten er at altfor mange dyktige norske gründere drukner i byråkratiske prosesser og et sammensurium av midler som i altfor liten grad er tilpasset dagens virkelighet, sier Truls Berg, styreleder i Norwegian Business Angel Network.

Dette fremkommer tydelig på en rekke oversikter som avslører at Norge rangeres som en middelmådighet på EUs nye innovasjonskart, på nivå med landene i Øst-Europa. Alle våre nordiske naboer befinner seg i ledersjiktet.

Som verdens rikeste land burde Norge i det minste bli blant de ledende, men da må det handles. Norske gründere og gode hjelpere har sterk kompetanse til å konkurrere globalt, men dagens regjeringspartier har i stedet for å handle valgt å gjemme seg bak et tungrodd byråkrati som gjør at enorme markedsmuligheter ikke utnyttes. 

Nå blåses det i hornet og man går sammen om å peke på 5 konkrete tiltak som kan sikre at mange flere gründere lykkes – og dermed også at Norge kan bli en ledende innovasjonsnasjon.

Det mangler nemlig ikke på kreative ideer og gründerinitiativ. De florerer landet rundt, MEN det kunne vært mange flere. Gitt at det fantes flere målrettede virkemidler som sikrer at de bærekraftige ideene overlever blodfasen – slik at de får en reell sjanse til å bevise.

Dette vil det nyopprettede nasjonale innovasjonsrådet rette på ved hjelp av disse virkemidlene:

1.Vi må styrke satsningen på forskning og innovasjon, vi må aktivt forvalte vår nasjonale kunnskapskapital

3% av BNP bør være minimum av hva vi i Norge får til og våre akademiske ressurser bør hvert 3. år aktivt oppfordres til 6 måneders hospitering i næringslivet.

2. Vi må sikre vår tilknytning til den globale økonomien og samspillet mellom aktører i norsk samfunns- og næringsliv ved å tilrettelegge for gunstige ordninger for investeringer i tidlig fase virksomheter.

Skattestimulans for godkjente private investorer a la SkatteFUNN bør innføres og formuesskatten fjernes slik at norske investorer ønsker å investere og eie i Norge.

3. Vi må sørge for ”gründer” blir en hedersbetegnelse. Gründerne er vår tids egentlige helter.

I stedet for å feire Lotto vinnere bør NRK rydde plass til en årlig feiring av de beste norske entreprenørene og synliggjøre hva de har verdt med å skape. På en slik Grundergalla bør våre ledende politikere og ressurspersoner være med for å kaste glans over Norges fremtid.

4. Vi må legge til rette for at det betydelige antall nordmenn med positiv formue opplever det som økonomisk interessant å investere i tidlig fase virksomheter

I tillegg til skattestimulans bør beløpet norske investorer investerer i en nystartet virksomhet matches fra Innovasjon Norge, og deretter dobles ved hjelp av EU’s      Investment Fund. Selv om vi ikke er flere enn 5 millioner nordmenn vil dette sammen med åpning for crowdfunding hjelpe mange grundere.

5. Vi må tilrettelegge en nasjonal innovasjonsinfrastruktur som er fremst i verden.

Innovasjonsbørsen bør oppgraderes til å bli et lavterskel tilbud som sikrer at enhver god ide kan utvikles og få tilgang på kompetent kapital og gode hjelpere.

Initiativet vil bli diskutert på Continental Hotel onsdag 12.12.12. kl 11.11, for å få fremtidsrådene fra entreprenørekspertisen, samt Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Initiativtagere og mer informasjon kan man få ved å kontakte Truls Berg, styreleder i NorBAN, Norwegian Business Angels Network.

The Nordic Countries Are A Frontrunner in Online Media And Mobile!

The Nordic countries have a strong tradition of innovation, and have a well-developed digital infrastructure. The Nordic region offers a business-friendly environment with access to a dynamic market – the domestic, Nordic and Europe.

catchymedia.no is a company facilitating, supporting and partnering up with the coolest up-coming Online Media concepts from US, Japan and China. They team up with Rock-Star companies within mobile, e-commerce and social-media, and the have have a Team ready to hit the ground running. They set up Joint Ventures/Special Purpose Vehicles or a Branch Office to get into business.

Handheld devices play a crucial role when it comes to online media consumption.  The app-ification of curated media by innovative firms drive content delivery and advertising beyond new levels. This requires a specter of products and services in the interface between the Publisher and Advertiser such as Demand Side Platforms (DSP) or Real Time Bidding (RTB), AdExchanges and Ad Networks, Supply Side Platforms (SSP)/Yield solutions as well as sophisticated tools to improve analytic´s.

These are some reasons why mediatech companies should look to the Nordic´s. 

«Norway has the highest advertising revenue per person at $600 followed by Finland, Denmark and Sweden standing in the range of $350-$450. Online and Mobile Advertising modes contribute to 38% of the advertising market shares in Scandinavia», according to Tor Olav Haugen in catchymedia.no.

Entrepreneurial Traditions 

• Great Testbed When Scaling Proven Successes In Home Market To New Markets
• Successful International launches like Spotify & Skype
• International Publishers Like Sanoma, Egmont, Bonnier and Schibsted
• International HQ´s Of Telecoms Like Telenor and TeliaSonera

Huge Advertising Spending

• The Highest Net Ad Spend Per Capital In The World
• The Nordic’s Is A Large Market, Proportionally Larger Than The Market As Such
• Facebook CPM Index 2012 Rank The Nordic´s On Top 5

Great Infrastructure

• SmartPhone Penetration Like Nowhere Else
• Broadband And Internet Access In Nearly Every Home
• Internet purchases By Individuals Index 155% Compared With The EU

Prosperous 

• The 2012 Prosperity Index Rank The Nordic´s on Top 3
• Average Income Is Approx. EURO 25,000
• High Employment Rate (Illustrative picture)

 In order to succeed you need to do both and Think Global, Act Local. Success is all about people, people and people – and the good ones are hard to find and tough to get. A Proven Team Makes a Big Difference having the right entrepreneur’s mindset, skills and capability to kick start a new business in new territories. Local people on the ground with a solid network are what make the difference. catchymedia.no bring acceleration of proven concepts and technology to new levels, by kick starting proven concepts throughout the Nordic´s in record time.

 

Make Meaning, Make a Difference in The Nordic´s!

Markets becomes more disruptive. Globalization focusing on easy scalable products and services, is leading to earlier and stronger competition in local markets. Even though many are Truly Global, they Act Local!

I´ll exemplify some areas in today´s blog focusing on Media, Retail, TV and the Financial Market within the Nordic´s.

Media – The Shift From Paper To Mobile (online)
The entire media industry is shifting rapidly; the mobile phone is taking lead. Media houses have an urgency to develop and implement online and mobile strategies for growth. New business models and new technologies means that media companies and their partners have to meet new demands. They need to decide entry strategies and grow opportunities whether develop by themselves or by acquiring proven successes in other markets. Most importantly how to implement theses strategies – Action being a foundational key to success!

Retail – Mobile Commerce Recording 39% CAGR

Major international players are introducing new business models and launch new online sales and distribution channels. New online sales and distribution channels are launched by major international players introducing new business models. These players does not have any industry association, they do not lead their own product lines, is solely online based and on top nevertheless providing good margins and sales. Retail industry is a shift; traditional media do not deliver value in the same way as before. New business models, new players focusing on localization and new technology means that the chains need to take action. Physical outlets are being replaced for the benefit of online sales. Retailers have (should have) an urgency to develop and implement new online and mobile strategies being essential for growth, to maintain market share and margins. eBay alone projects $10 billion in m-commerce sales this year, double that of 2011.

TV – Getting Mobile, Socialized and Truly Interactive

International players such as Netflix and HBO,Voddler, Lovefilm and Telenor-owned Comoyo goes Global. They are a threat to the more traditional television houses struggling to repositioning online. TV and entertainment consumption is getting socialized with services such as yap.tv, zeebox etc, where localization and «call to action» is being introduced. Understanding and solve the complex tasks of delivering multiple carrier-class, Internet-based applications and services to the consumer must be emphasized.

Finance marked – Secured House Loans are HOT, Business Loans are NOT!
Rune Bjerke, CEO in DnB makes a clear statement. Cutting costs gives an immediate effect, innovation is often neglected. Both are needed in order to maintain healthy businesses and to meet the disruptive market conditions.

People and capital is needed to innovate, and to make ground for entrepreneurship. When looking at Top 100 companies a century ago, only one -1- exists today on the very same list.

Huge businesses of today were at a point a small boutique, starting in a garage with friends and family. Walt Disney made a good quote saying; «…and it all started with a little mouse.»

It is more than reasonable to encourage business leaders of today to invest in people, not products. Make meaning, make a difference and make the world a better place!

Contact torolav@catchymedia.no

Norges første mobile kaffekort selges idag på nettstedet oohgle.no

Dette er et samarbeid mellom Tele2, Narvesen og CatchTheEye. De er altså er først ute i Norge med å selge et mobilt kaffekort. Utsendelsen som skjer både via SMS og mail, har en kommersiell verdi på hele kr 750,000. De som mottar melding kan kjøpe og betale direkte på oohgle, og mottar kaffekortet direkte til sin mobil.

CatchTheEye ville ha Narvesen med på dette fordi de har butikker over hele landet. Narvesen er allerede igang med en egen mobiltjeneste og har en kupongløsning som fungerer i alle butikker. Tilbudet kan kun kjøpes på tele2.oohgle.no idag, og er unikt for Tele2´s kunder. Man oppnår hele 83% rabatt på å kjøpe 5 kopper kaffe som også inkluderer en Tele2 Startpakke med ringetid. Man betaler i prinsippet for én kopp kaffe og får resten gratis – et tilbud som gjelder i alle Narvesen sine butikker over hele landet.

oohgle deals fungerer på denne måten:

1. Narvesen finner et bra produkt til en unik pris
2. Narvesen sender produktbilde + logo + tekst til CatchTheEye
3. CatchTheEye lager annonsen som Narvesen godkjenner
4. CatchTheEye publiserer Dealen via SMS og mail uten kostnad
5. Kunden kjøper og betaler produktet på tele2.oohgle.no
6. Kunden mottar en kupong som et bevis på at produktet er kjøpt og betalt
7. Kunden henter ut produktet i en butikk eller får produktet tilsendt (frakt kommer i tillegg) og
8. Narvesen validerer kupongen i butikk for å sikre at den kun benyttes en -1- gang
9. PayEx sikrer transaksjonen
10. Alle er fornøyd og har gjort en god Deal

oohgle.no kan beskrives som et nettsted som daglig tilbyr minst halv pris på utvalgte opplevelser, tjenester eller varer. Dersom en «deal» oppnår tilstrekkelig mange kjøpere blir den gyldig. Bedrifter som benytter tjenesten som markedsføringskanal er dermed garantert et visst antall kunder.

CatchTheEye er et medieselskap med fokus på personlig og direkte markedsføring via mobil, web og TV-skjermer. Annonsører kan utvikle kampanjer og målrette budskapet til bestemte målgrupper basert på demografi, lokasjon, interesser og behov. Vi gir forbruker mulighet til selv å velge hva, når og hvordan de kan motta reklame slik at de opplever å motta relevant og personlig målrettet reklame.

Spart kr 116,889 på 3 måneder – 55% rabatt på alt du kjøper!

Ja – du leste riktig. Dette er det hver enkelt registerte bruker på gratistjenesten oohgle hadde spart fra mai i år, om de hadde kjøpt alle tilbudene. Tilbudene som er publisert til oohgle´rne via SMS og mail har variert fra reiser, sportsutstyr, massasje og spa, mote, hus & hjem, billetter og gavekort for å nevne noe.

Daily-deals; fenomenet har bredt om seg i både inn og utland. Bare i Norge er det et 10-talls tilbydere av daily-deals. Det som kjennetegner tjenesten er at de sender gratis deals til sine medlemmer, som kan handle enkelt og billig via sin mobil eller på nett. Enkelte sender daglige deals, men andre velger å sende deals sjeldnere og tilpasset dine interesser og behov. oohgle.no faller i sistnevnte kategori, i tillegg til at du kan være sikker på at du kan benytte dealene du kjøper over hele landet.

I tillegg til å spare penger på dine egne kjøp, har mange funnet ut at det også er tidsbesparende å kjøpe bursdagsgaver og julegaver til både venner og familie. «Ja – det er interessant å se at enkelte kjøper kanskje inntil 10 deals av samme type samme dagen» – sier Jon Marius Bastøe i CatchTheEye, selskapet som leverer tjenesten. «Tjenesten er enkelt og greit med på å forenkle folks hverdag» – oppsummerer han med et smil.

I tillegg til at alle kan registrere seg helt gratis ved å sende SMS oohgle til 2012, eller ved å registere seg direkte på nettsiden oohgle.no, har CatchTheEye en avtale med mobilselskapet Tele2.no. Inntil 500,000 Tele2 kunder mottar gode deals både på SMS og mail ukentlig. Dette gjør oohgle til en av de største tilbyderne av denne tjenesten i Norge når man regner med hvor mange de sender deals til.

Det som er fantastisk med konseptet er en god deal for alle: de som leverer deals får en super markedsføring, oohgle´rne får kjøpe deals til gode vilkår og selskapene som leverer tjenesten får til litt salt i suppa de også. Ja – såfremt folk kjøper dealen da. Det er nemlig slik at de kun tjener en prosent av hver deal som blir kjøpe – derfor ønsker de seg flere medlemmer å sende deals til.

Nysjerring – og vil spare penger du også?

Take Our Survey!